Det blir ikke så mange turer for tiden. Derfor tenkte jeg å skrive litt om turutstyr jeg har hatt spesielt stor glede av opp gjennom årene. Først ut: Presskanne.

Den nostalgiske delen av meg ville sagt av kokekaffi i en svartkjele er en naturlig del av enhver tur. Hver gang jeg prøver syns jeg imidlertid at smaken ikke blir all verdens. Enten blir kaffen for tynn, eller så blir den for full av grut. Derfor sverger jeg til det jeg kanskje noe kontroversielt vil kalle den moderne tids svartkjele, nemlig presskanne i hardplast!

Presskannen kjøpte jeg på Sportsnett i “gamle dager” (5-6 år siden). Siden har den vært med på nesten hver eneste overnattingstur. Den rommer nok kaffe til å komme i gang om morran, ca. 1 liter. Jeg har også kjøpt en helt lik presskanne som er halvparten så stor, men det viser seg at den er noe knapp selv for solobruk. Mengden kaffe man inntar er individuell, så noen vil kanskje finne den lille varianten tilstrekkelig…

Presskannen er praktisk talt vedlikeholdsfri – den skylles ut av mellom hver gang det tilberedes kaffe, og vaskes litt etter hver tur. På vintertur er det litt mer strevsomt å få den helt fri for kaffegrut – gruten fryser til is, og man har kanskje ikke så mye vann å avse til å skylle ut. Det er likevel ikke verre enn at den gamle kaffegruten får lov til å bidra til å sette smak på den nye kaffen.

I fullstendighetens navn skal det sies at kannen ikke er spesielt kompakt, og det eneste som egentlig skiller den fra presskannen som står i kjøkkenskapet er materialet.

Forleden måtte jeg reparere presskannen. En liten sak som holdt “pinnen” fast til det som sørger for at kaffen holder seg på bunnen av kannen, hadde knekt av. En kjapp tur innom Clas Ohlson sørget for en mutter av passelig størrelse som fikset biffen. For øvrig virker materialet den er laget i til å være svært solid, jeg har ikke tatt spesielle hensyn når jeg har pakket den i sekken.